Når jeg egentlig begynte å utvikle angst, depresjon og spiseforstyrreøser er flere for skjellige svar på. JEg har alltid trodd at jeg ble spiseforstyrret på ungdomsskolen, men det sies i familien at jeg kanskje har slitt med maten helt fra jeg var liten. Jeg vet ikke hva som er sant, men det spekuleres om hvor lenge jeg har vært syk sånn egentlig. Ordentlig syk ble jeg i 14 årsalderen, men jeg har slitt mye lengre enn det.
Depresjonen på den andre siden, den kom på barneskolen tror jeg. JEg har tekster og sanger jeg skrev på den tiden som viser at jeg helt tydelig var deprimert. Og så vidt jeg husker så satt jeg veldig ofte å gråt på rommet mitt, trøstespiste og skrev mørke tekser om hvor mørkt og trist livet mitt var. Jeg skrev at jeg ville bort fra verden, at jeg ikke ville leve og at hele verden var i mot meg. Trist å se tilbake på tekstene mine, men likevel så gir deg meg en masse innblikk i når det hele kan ha startet ordentlig. Det er lærerikt, rett og slett.
Angsten derimot, den har jeg hatt som følgesvenn nesten hele livet.. andre ganger verre, og andre ganger i en litt mildere form. Nå er den veldig ille, ikke på sitt verste noen sinne, men ille og opp og ned i bølgedaler.
Alt dette er et helvete, et helvete uten like. Men, frisk skal jeg bli! Til tross for at livet kjennes ganske mørkt uten om på det området med kjæresten min, så skal jeg bli frisk!
- Rebekka<3 -
